Velmont – Odin Hørthe Omdal

T-banen

Det kom ein mann inn på t-banen fira seter framfor meg. Han heldt mobilen sin ut på strak arm og såg rett i skjermen. Med den høgre handa laga han allslags rørsler som eg fort kjende att som teiknspråk. Han gjekk inn på denne måten, fann ein plass og sette seg ned. Såg ikkje rundt seg – berre inn i skjermen. «A-ha», tenkte eg, «han pratar med ein annan via videotelefoni». Eg syntest det var litt rart likevel, og kamera såg ut til å peika mot meg, og ikkje mot han sjølv. Det er vel lite truleg at mobilen hadde tvo kamera. Ingen andre såg på mannen so hardt som eg gjorde. Eg ville forstå. Men eg forstod ikkje og fortsette å lesa. Allereie neste stopp reiser han seg att, no hev han lagt ned mobiltelefonen og pratar stadig med hendene. Ei dame gjeng ut saman med han når han dreg. Eg registrerer det, men er ikkje interessert nok til å tenkja meir yver det.

Les meir…

10 innspel

Litt um livet mitt: Rebecca hev oppdatert litt um livet i Oslo

Kjærasten min, Rebecca, skreiv i dag litt um livet ho hev her i Oslo. Ho flytta inn med meg for tvo månadar sidan, trur eg. Det vil vera høgst relevant å lesa innlegget hennar sidan mykje gjeld meg òg.

Les meir…

4 innspel

Skal prøva å vekkja sida att

Eg hev ikkje oppdatert på lengje. Det hev samaheng med at eg ikkje fekk ferdig del 2 av turen til Nord-Noreg. Han var so stor og skremmande og eg hev vore eksepsjonelt uppteken den siste tidi. Å setja seg ned og skriva eit par avsnitt er enkelt – å skriva fleire sidor tekst er verre. Eg bur no saman med Rebecca i ein ny parbustad på Kringsjå. Elles er eg sers uppteken med NMU (der eg no sit i sentralstyret) og universitetet.

Les meir…

4 innspel