Månadsarki: april 2013

Miljøpartiet Dei Grøne med den beste språkpolitikken i Noreg

Eg har videostrauma landsmøtet til Miljøpartiet Dei Grøne. Det har vore frykteleg moro.

Spesielt kjekt var det då Grøn ungdom hadde eit skikkeleg bra framlegg til nytt kapittel om språk. Det gjekk gjennom og fekk aller mest ulovleg klapping. Det fanst ikkje ein enkel plass på netet, so då eg vart spurt om kva det innebar på Twitter, fann eg ikkje noko å lenkja til. So eg limer det inn her slik at alle kan sjå kor skitbra språkpolitikk MDG no har (utan tvil best av alle parti):

Mangfold i språket

Det språklige mangfoldet i Norge er en viktig kulturell verdi som må hegnes om og dyrkes. Å synliggjøre språkmangfoldet i hverdagen, og dra nytte av mulighetene det byr på, er den beste måten å ivareta og videreutvikle dette mangfoldet på.

Samtidig vil det kreve at noen ting gjøres annerledes enn i dag. Den formelle likestillingen mellom nynorsk og bokmål er fremdeles ikke realisert, på samme måte som rettighetene for brukere av nasjonale minoritetsspråk og norsk tegnspråk står svakt. Ekstraarbeidet ved å skrive eller bruke et annet språk enn majoritetsspråket, er en av de største utfordringene for mindretallsspråkene. Det ekstraarbeidet bør så langt som mulig elimineres, gjennom å håndheve og styrke de lovfestede språklige rettighetene.

Å realisere den språklige likestillingen og synliggjøre språkmangfoldet i hverdagen innebærer ikke nødvendigvis bare økonomiske investeringer. Mye kan oppnås med nye løsninger, smartere anvendelse av utgiftskroner som allerede brukes, og bevisst bruk av det offentliges forbrukermakt – for eksempel ved inngåelse av læremiddelinnkjøp.

Med nynorsk og bokmål som likestilte skriftspråk har vi et godt utgangspunkt for å utvikle tidlig tospråklighet, med alle de kognitive fordeler som internasjonal flerspråksforskning viser at det fører med seg. I dag skusles denne muligheten bort ved at elevene altfor sent introduseres for sidemålet sitt. God allmenn kompetanse i begge skriftspråkene er også en forutsetning for overholdelsen av nynorskbrukernes språklige rettigheter.

Tospråklighetens gleder er ikke minst en mulighet for barn som vokser opp med flere språk enn norsk i hjemmet, det være seg et nasjonalt minoritetsspråk eller et morsmål fra en annen kant av verden. Rammevilkårene for å ha samisk-/kvensk-undervisning på skolen bør styrkes, og morsmålsopplæringen må gjøres fullverdig. Å lære morsmålet skal ikke bare være et støttehjul for å lære norsk, kompetansen i det bestemte språket har en verdi i seg selv, både for eleven og for samfunnet.

Miljøpartiet De Grønne vil:

  1. At ordningen med 3 karakterer i norsk, én for hovedmål, én for sidemål og én for muntlig, videreføres.
  2. At sidemålsopplæringen og kjennskap til sidemålet starter allerede i barneskolen.
  3. At Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa styrkes, blant annet ved tilføring av flere midler og utvidede mandater.
  4. Innføre strengere krav til dokumentasjon av språkkompetanse i lærerutdanningen.
  5. At innvandrere i nynorskkommuner skal få norskopplæring på nynorsk, og sikre den videre utviklingen av nynorskspråklige læremidler og læringsressurser for voksne innvandrere.
  6. At alle statlige institusjoner på sikt skal følge Målloven. Å tilby faglig påfyll i form av f.eks. nynorskkurs til offentlig ansatte, vil være et viktig virkemiddel i denne sammenhengen.
  7. Fase inn flerspråklig skilting (nynorsk, bokmål og eventuelt samisk/kvensk) i det offentlige rom.
  8. Vurdere justering av de språklige kravene for pressens momsfritak for å stimulere riksaviser til å oppheve sine redaksjonelle nynorskforbud.
  9. Gi norsk tegnspråk offisiell status.
  10. Håndheve og styrke elevenes språklige rettigheter. Retten til lærebøker på eget hovedmål må realiseres, og bør gjøres gjeldende også for elever som går på privatskole eller tar et utdanningsprogram med små årskull. Videre bør retten til å få en rimelig andel av undervisningen og det skriftlige materiellet fra skolen på eget hovedmål fastsettes i Opplæringsloven.
  11. Håndheve studenters rett til å få eksamen på selvvalgt mål.
  12. At det forskes mer på hva som kan gjøres for å forebygge språkskiftet fra nynorsk til bokmål blant skoleungdom, og at slike tiltak deretter settes i verk.
  13. Stille klarere krav til universitets- og høgskolesektoren om utvikling av norsk fagterminologi for å hindre domenetap til engelsk.
  14. At så mange barn som mulig skal få tilbud om morsmålsopplæring.

Tidleg morgon forbi sjokoladefabrikken

Eg fekk ikkje sova. Kl 4 opna eg augene og tenkte, «nei, det går ikkje». To timar seinare står eg opp. Normalt er eg på jobb kl. 10 og står ikkje opp lengje før.

Ute er det underleg stille og friskt, trass den fæle Oslo-stanken av byrjande vår. Eg trudde, som den vestlending eg er, at denne stanken var hundeavføring som kom fram for dagens ljos no når snjoen smelta. Slik var det visst ikkje, dette er smørsyre, som er noko frå jordi sjølv når ho går frå fryse til halvråtna opptint.

Det er so stille.

Det går ein person framføre meg. Høyrer fotstega sjølv om han er langt der framme. Eg anar ikkje kva som lagar so mykje ljod på dagen, aldri tenkt stort over det, men kontrasten er stor.

So gjer han noko uventa. Går til ei søppelkasse, opnar lóket og vippar overkroppen nedi. Rotar rundt. Han er slett ingen uteliggar, ser ut som ein vanleg mann på veg til jobb. Er det òg med mindre eg tek veldig feil. Søppelkassa er forsovidt rein, det er Aftenposten sin. Reknar med han ser etter gårsdagens avis.

Det kunne so lett vore meg, men eg trur ikkje eg hadde kome på det. Dessutan so vart eg overraska for det tok meg heilt uforberedt.

Forbi sjokoladefabrikken og med Dælenenga fotballbane på høgre side. Det er ein enkelt person ute på banen som i tida eg går til jobb normalt sett er full av barneskuleungar som har friminutt.

Han har ei kasse framfor seg. Ser ut som ei raud kasse øl, men eg forstår jo at det ikkje er det. Han har sære rørsler. Kanhenda det er øl? Nei, han har noko langt tynt i handa. Fiskestang?

Nei, han er full. Snudde seg til sida og vaggar noko fælt frå side til side. Kastar dwn eine armen fort fram og tilbake.

… Det er ei fiskestang. Han gjer eit typisk kast. Den rare rørsla var at han la fiskesena fint ned på bakken. For nokre kast! Heile kroppen er med. Dette er tai chi med fiskestang som påskot.

Han tek sats frå ei side med fiskestonga bak seg og kastar elegant til han står på eitt bein. Endrar roleg på stillinga si slik at han kan slengja flua attende den motsette vegen.

Eg var so oppslukt at eg heilt gløymde å ta ut kamera, som jo hadde vore det rette denne gongen. Oppe på jobb ventar ein mann som leverer ferskt braud til oss kvar dag, sidan det berre er oss to ute og dønn stille er det naturleg å slå av ein prat når eg slepp han inn. Noko eg veldig sjeldan får høve til elles i kvardagen.

Eg er frykteleg fascinert av alt eg går glipp av desse tidlege morgonane eg elles søv. For alt kjennest faktisk mykje meir magisk då og det synast eg er frykteleg moro.