Meirverdiavgiftinnbetaling

Eg betalte nett i underkant av 23 000 kr inn til statskassa. Kjennest vondt ut, eg hadde heilt gløymd meirverdiavgifti.

I byrjingi då eg vart momsregistrert, so sette eg av all momsen eg tok inn og heldt oversikt yver kor mykje av pengane som «ikkje var mine». Til slutt vart det sopass mykje pengar at eg tenkte dei heller burde stå på høgrentekontoen, so eg flytta dei.

Etter det mista eg heilt oversikt. Sjølvsagt er det ikkje stort vandskeleg å finna ut av denne oversikti att. Det er ganske enkelt berre å sjå gjennom alle utgåande fakturaer.

So, det vart i underkant av 23 000, og sidan eg ikkje hev heldt godt nok oppsyn med det so kjennest det som om det er 23 000 av «mine» pengar som forsvinn, sjølv um dei aldri eigentleg hev vore mine.

Eg klarte å trekkja frå ein del på momsen, eg hev jo reist som ein galning i jobben. Problemet er berre at reising berre hev 8% mva (moms), so store rekningar gjev omtrent ingen fråtrekk.

Moralen er at eg må byrja bruka mykje meir pengar, eg må byrja kjøpa inn ein haug utstyr for å få fratrekk på det.

Eit problem som er utruleg irriterande med ENK (enkeltpersonsforetak), er at me ikkje fær bruka statens regulativ for reising o.l. For å få fratrekk og kunna utgiftsføra ting, so må me skriva opp kvar minste vesle filleting.

Kjøpte to bananar og ein sjokolade, 20 kr. Må ha kvittering og masse administrasjon for det. Det er ikkje verd det. Men til saman so vert det ein heil del. Med staten sine reiserekningsskjema fær du jo trekkja frå ekstremt mykje pengar for absolutt alt.

So, ja, eg må betala inn ein liten formue no. Leit. Dessutan hev eg gjort ein heil haug manuelt arbeid for å få berre bittelitt fråtrekk. Det irriterer meg grøn.

Kvifor i alle dagar fær eg ikkje skikkelege kvitteringar i netbanken min når eg hev kjøpt noko på ein butikk? Eg kunne lett hatt eit eige kort til firma mitt, og so når eg kjøper noko, so kunne butikken sendt (fått laga automatisk) ei skikkeleg kvittering som vert lagra i netbanken min. Då kann eg berre henta alle dei rekningane inn, skriva dei ut og vopsi-dopsi, ha eit ferdig utlogerekneskap, med alle dei forbanna smårekningane ferdig fylt inn.

Eg hev jo ikkje teke vare på ein einaste matkvittering, og eg hev mista halvparten av dei andre.

Kvifor finst ikkje dette? Det er jo heilt idiotisk. Eg lurer på kor mange arbeidsår som vert sløst vekk kvar dag på slike totalt ineffektive system. Det hadde vore ein fin plass å optimalisera tidsbruk… Tenkjer det hadde vore veldig bra reint samfunnsøkonomisk. So kunne folk gjera litt meir nyttige ting enn apekattliknande kvitteringspåpassning og innskriving.

Ja, eg er ganske irritert på at eg hev brukt dagesvis på å finna fram kvar minste vesle kvittering og når eg legg alt saman so er mva-rekningi mi omtrent like stor…

Posted in Jobb | Tagged , , , , , , , | Leave a comment

Black Swan

Me skulle sjå Eg reiser åleine1 etter me hadde ein del problem med å velja mellom den og Black Swan.

Sist veke2 såg me Kongen av Bastøy, eg hadde veldig lyst til å sjå Black Swan og fortalde Helene. Ho fekk Bastøy. Ein av klyppfilmane (trailer) fyrr filmen var av Black Swan. Då endra ho meining. Haha. Jaja. Men Bastøyfilmen var bra den.

Denne gongen var det altso Stavangerfilm, som eg alltid må sjå likevel; so eg hadde som nemnd ingen sterke preferansar mellom dei to denne gongen. Me kjøpte billett og gjekk inn. Eg var ganske irritert og kort i lunta av di eg ikkje hadde ete på veldig lengje, skulle eigentleg eta falaffel fyrr me gjekk inn.

Grynta litt og so gjekk me inn i sal 3, og fann plassene våre.

Produced by…

Det var då utruleg kor store dei hadde blitt på det? Slik yverdrive jappe-engelsk i ting retta mot nordmenn – ooh, sjå kor internasjonale og kule og hippe me er – er berre tragisk og vondt. Og kva faen skjer med musikken? Og kjensla og … biletet?

Eg må nesten innrømma at eg ikkje tok feilen fyrr Helene braut ut, meir som stadfesting enn spursmål; «er me på feil film?» Sanneleg. Dette var jo Black Swan.

To veker fyrr var me på kino og fekk feil billettar skrivne ut. Eg måtte gå attende og segja at det ikkje var den filmen me spurte om. Eg tenkte det same hadde skjedd på ny.

«Vel, ingen vits å flytta seg,» sa Helene. Og so såg me filmen. Og han var kjempevakker. Heilt utruleg herleg. Og forferdeleg, verkeleg forferdeleg. Helene nemner ingenting um at han var fin eller vakker. Når me treff på Ragnhild, av Balestrand, segjer Helene «Eg visste ikkje at det var ein skrekkfilm! Rein horror!!!»

Sjølv so kjenner eg litt for å dyssa ned den kommentaren litt med å segja at han var mykje meir enn det òg altso, sjølv um han hadde ein del ganske tunge greier i seg. I det heile teke berre utruleg vakker. Eg ser sjeldan filmar to gonger med vilje, men denne her kann eg gjerne sjå omatt. Berre på bluray eller DVD då, av di eg hev lyst til å stoppa opp og plukka han frå kvarandre. Studera han litt :)

  1. eller på det ekstremt ustavangerske bokmålet, Jeg reiser alene. Kann ikkje forstå korleis eg kunne skriva bokmål med eit alvorleg andlet i alle dei åri! []
  2. Dette innlegget er skrive på natta 24. februar []
Posted in Personleg | Tagged , , , | 4 Comments

nynorskvg-innstikket mitt til Firefox er populært!

Wow, eg skulle visa Nils (ein fyr eg driv og treff på i Bergen) nynorskvg-innstikket mitt til Firefox, og sjekka sida.

Der står det at innstikket er lasta ned 138158 gongar (!).

Kven i alle dagar er desse folki!? :D Det er kjempemoro, men ei so lita sær greie. Alt han gjer er å byta ut vg.no med nynorskvg.no, slik at du alltid fær nynorskvg-versjonen.

Eg skal utvida han med fleire netsider, som Aftenposten og Dagbladet og kannhenda fleire seinare. Nett no tek han berre VG.

Elles fungerer innstikket berre i Firefox 4.0. Og kven brukar den so langt, utanom meg og andre teknologiinteresserte?

Nei, i det heile teke er eg ekstremt positivt yverraska yver at eit innstikk eg tenkte gjerne fekk 6-7 nedlastningar hev allereide fengje 158!

So, viss du brukar Firefox 4 og ikkje allereide hev installert innstikket mitt so er det berre å pella seg til nynorskvg på Mozilla Addons.

Posted in Datarelatert | Tagged , , , , , , | Leave a comment

Dagverd er sluppe! :D

Du må sjå avisi i papirformat, taka ho med ut på do eller ha ho i dei seine nattetimar.

Eg kann senda ho i posten til ymse folk, eller levera dersom du bur i Bergen.

Av ein eller annan idiotisk grunn gløymde eg å prakka på Oslo- og Nidaros-folket ein haug avisar som dei kunne spreia på universiteta sine (typ, leggja dei att i etesalen o.l.), men eg skal gjera det ved fyrste høve.

Vonar de liker avisi! :D

Ah, og forresten so hev avisi dagverd fengje si heilt eigi heimeside på verdsveven.

Posted in Norsk målungdom | Tagged , , , , | Leave a comment

Bilete attende, frå tenarkræsjet, april 2009(!)

Eg sjekka vitjingsstatistikken for sida mi1 og la merke til at nokon søkte på «fedme rulletrapp» og fann fram til sida mi. Eg las saki mi Spray ned ein rulletrapp nær deg, og synast å hugsa at eg teikna eit bilete til det innlegget mitt.

Rett nok, i koden låg det referanse til eit bilete, men det var ingen stad å sjå. Hmm.

Eg leitte rundt på harddisken min, og fann ei backup-mappe med det biletet og ein heil haug andre. Etter litt meir undersøkjing fann eg ut at nett den same backupen òg låg på på tenaren, men ikkje der han skal liggja. So eg måtte flytta alle bileta inn i korrekte mapper. Det gjorde eg no. So no endeleg skal nesten alt vera uppe att, etter dei tvo store tenarkræsji eg hadde.

Det tok nesten to år.

Jaja. Difor det er viktugt med automatiske, skikkelege tryggleikskopieringssystem, som er lette å henta attende…

  1. Han er i sterk vekst fall… :( []
Posted in Vevside | Tagged , , , , , , | 6 Comments

Tri treige dagar, syltetybraudskiva

Eg hev arbeidd og arbeidd og arbeidd i det siste. Inne-inne-inne. Sett få folk og vorte meir og meir prega av det. Eg klarar meg ikkje stort greit åleina. Men! No kjøpte eg meg ei bringebærsyltety-sprutflaska og fekk teikna litt mynster på braudskivene mine. Det gjorde ting litt betre iallfall.

Nokon av dei såg ut som racebilbanar, andre annleis. So det so.

Det eg arbeider med er dette her;

Det vert kjempebra. Du må koma på studentsamlingi vår 4.-6. mars, so skal du få ei avis med vaffel og meir ;-) Vert kjempekoseleg og sosialt. Mange bra folk kjem.

Posted in Norsk målungdom | Tagged , , , , , , , | Leave a comment

Kjipe rogalendingar

Eg sit på båten til Arsvågen, den fyrste av dei to båtane når eg reiser Stavanger-Bergen med kystbussen. Eg hev kjøpt meg ei svela med smørkrem, og det er ikkje so mykje smørkrem i han…

Greitt nok, tenkjer du, det er slik dei er laga på megafabrikken for sveler med smørkrem som Fjord1 sikkert hev outsourca dette til. Men der tek du feil, for kvifor hev då svelene på båten i Hordaland omtrent det dobbelte med smørkrem?

Dette er ikkje nokon eingongsgreie heller, det er langt frå tilfeldigheitar når eg hev teke denne ruta no godt yver 6 gongar det siste halvåret.

So Rogaland er kjipe, Hordaland er greie. Kva då med Sogn og Fjordane? Jo, vonleg ser du mynsteret her. Fjord1 i Sogn og Fjordane lagar svelene på båten (ser det ut som) og smører skikkeleg tjukt på, slik det skal vera! Sogn og Fjordane er kort og godt fantastiske!

Eg er beint fram yvertydd um at smaken på svelene heng direkte saman med kor mykje nynorsk det er i fylket.

Posted in Reise | Tagged , , , , , , , | 3 Comments

Helene boksar seg til blods

Eg møter Helene på den lokale Mega-butikken vår. Det regner ute og ho finn meg i butikken.

«Du veit, når du er, på måndagar, på cha-cha-cha, kva gjer eg?» fortel ho, klårt uppspelt og engasjert.

Ho dreg nevene opp til andletet mitt. Ho hev eit kvadratcentimeter stort sår på den eine knokkelen, og tydeleg vridd, skada hud på den andre handa. Ho gliser frå øyra til øyra. «Sjå!»

«Medan du er på cha-cha-cha, so boksar eg i stykkar boksebagar! HA! So KULT!», held ho fram. Berre eg som detekterer skjult dissing av dans inni der?

«Det er no ikkje cha-cha-cha på måndagar, då, det er no swing,» mumlar eg i skjegget mellom setningane hennar. Ho høyrer ikkje etter.

«Dette må du skriva om på netsida di, ‹medan eg dansar cha-cha-cha, gjer Helene kickboksing og boksar livskiten ut av kroppen sin på ein boksebag!›, tenk so kult!», avbryt ho meg. Tydelegvis er dette noko ho hev tenkt på ei stund.

Eg er ikkje overtydd. Dette er langt frå fyrste gong Helene hev idear til ting eg absolutt berre skriva um. Dei handlar stort sett om ho, og vinklingi hennar er alltid veldig positiv for hennar del. Eg kann ikkje hugsa å nokon gong ha skrive eit slikt innlegg ut som frå min eigen munn.

Ein annan gong Helene visste akkurat kva eg skulle skriva so skreiv eg det like greitt rett ut slik ho sa det, sitert av ho. Hev gjort liknande fyrr òg, men fann dei ikkje nett no.

So kannhenda burde eg byrja skriva desse fast. Kvar veke kjem ho nemleg med noko slikt. Noko ho meiner eg bør skriva på sida mi, og det handlar alltid om ho.

So vert det kannhenda eit par uppdateringar her att, dersom Helene kjem med nye ting å skriva um. :-)

PS: Dette er innlegg nr. 500. :-)

Posted in Personleg | Tagged , | 3 Comments

Fyrste arbeidsdag på VilVite med Bevar Hardanger

Sidan eg ikkje hev uppdatert på ei stund lyt eg skriva eit superlågterskel-innlegg; eit eg fær ferdig i ein sitt: kva hev eg gjort denne veka?

Jo. Måndagen starta friskt. Eller, det trur eg ikkje. Eigentleg hugsar eg ikkje måndagen, so eg fær starta i dag heller.

Onsdag

Onsdagen starta friskt. Helene hadde sett radioalarmen hennar på grytidleg. Den same radioalarmen ho var veldig misnøgd med til jol, av di han ikkje laga ljod som ein hest. Ho hadde vitterleg skrive «vekkeklokke som lagar hesteljod» på ynskjelista, og ikkje «billeg radioalarm frå Clas Olhsson». Velvel, ho fekk det siste. Eg anar ikkje kvar eg fær hesteklokker. Den radioalarmen skulle visstnok rett attende til Clas med fyrste tog.

Slik gjekk det tydelegvis ikkje iom. at båe eg og Helene vakna roleg (etter eg hadde slege ned den fæle, alt-for-høge ljoden) til P3 Morgon. Eg trur Helene eigentleg ville at eg skulle slå av maskina, men eg lot som um eg trudde ho meinte slå ned, noko eg heller ville.

Eg og Helene søv gjerne til 14-15 tidi viss me slår av alarmen.

Nemleg.

Men i dag stod me altso upp fyrr 8. Det vil segja, Helene stod upp fyrr 7-ish, og eg litt etter å. So til saman vert vel det iallfall fyrr 8.

Same kva. Me var oppe. Helene stakk ut, etter litt. Eg åt litt frukost (som berre var havregryn i varmt vatn) og sendte eit par epostar i ymse sinnelag båe hist og pist. Når epostboksen var tom og rein (ulese = 0, altso, ikkje rein-rein, det er vandskeleg det), byrja eg so smått å dra meg til VilVite-senteret.

Det vil segja, eg gjekk kjapt til VilVite. Det var framleis myrkt, og eg måtte (vel, måtte ikkje, men, spara tid lixm) gå gjennom Nygårdsparken der rusmisbrukarane i Bergen held til. Dei er jo eigentleg ikkje særleg skumle, men eg vert litt råka og redd av og til lell. Er ikkje frå austkanten akkurat eg.

Eg var framme litt over 9, der traff eg Audun Klyve Gulbrandsen((Frå no av tek eg vekk den ekstreme etternamnsnemningi, eg likar å nemna etternamn, men det a) ser dumt ut, og b) er usikker på um folk likar det (PS: Eg elskar når folk nemner meg med fullt namn, enklare å finna att på Google då :P) )). Etter ein kort arbeidsøkt kom Vigdis1, Geir2 og Nils Petter3 frå Phantom Film (det er vel namn du kjenner godt, pappa).

Dei tok med seg eit HMI-ljos (supersterkt ljos som ofte brukast som «sol» eller dagsljos i film). Det heile var veldig interessant, eg lurte på korleis Nils Petter skulle bruka den på det vesle, innenstengde kontoret. Han sa han var nok truleg litt i overkant optimistisk der, ja. :-)

Og so byrja dei å filma på dokumentaren sin.

For å forklara kvifor eg er der. Audun er dagleg leiar i Bevar Hardanger, som jobber mot luftspennet av høgspentmastene i Hardanger. Dei treng litt ymse teknisk hjelp (netsider, epost, du-nemner-det) fram mot publiseringi av eit par utredninger om kraftlinene. Difor spurte Audun um eg kunne hjelpa til. Og det var det jo veldig moro å verta spurt um.

So difor var eg altso der på kontoret. Og Vigdis og gjengen var der for å laga dokumentar om kraftlinemotstanden:

Kampen om Hardanger Filmskaper Vigdis Nielsen vil med denne dokumentarfilmen komme nær innpå noen av de sentrale motstanderne av kraftlinjeutbyggingen.

Sidan dette er ein dokumentar, er det høg sjangs for at eg vert klypt ut, men utruleg moro å vera med lell. :-)

Dei brukte forresten Canon 5D Mark II til å taka upptaki. Det såg allereide fantastisk ut der og då, eg er sikker på at det vert ein visuelt utruleg fin dokumentar.

Etter eit par timar hardt arbeid der, gjekk eg heim og traff Helene. So bar eg ein bag ho meinte var tung til jernbanestasjonen med ho (utan problem, vel og merke ;-) ) fyrr eg gjekk attende til andre sida av haugen for å halda fram med arbeidet.

Eg sat saman med Erlend4 mykje av dagen. Audun kom på kvelden att.

Det var ein veldig god arbeidsdag. Eg fekk gjort veldig mykje. Ikkje i tal-på-ting, men i arbeidsmengd ;-)

Eg skulle so på dansekurs, Standard- og latin Vidare kurs 1. Eg drog heim, fylte flaska og drog der.

Eg var ikkje særleg flink, men me var sopass få gutar at eg trur det gjekk greitt likevel. ;p

Åt ein falafel, vart yverraska yver at det framleis var so tidleg (21) og arbeida litt for SmiB på SmiB-kontoret.

So gjekk eg ut og tok 15 bilete av månen, av di eg lovte ei dama frå CouchSurfing at eg skulle gjera det i dag (huh?).

Og no sit eg på Kvarteret og her stengjer dei no. So no må eg gå. Ja, so det var i dag. Dei andre dagane fær berre gå i gløymeboki… :-)

  1. Nielsen []
  2. Netland []
  3. Devold Midttun []
  4. A. Horn, han jobbar saman med Audun med masse praktisk og strategisk. []
Posted in Personleg | Tagged , , , , , , , , | 1 Comment

24 år.

Det kjem vel ikkje som nokon stor yverrasking på nokon, men eg vert eitt år eldre kvart einaste år, og dette året so var det 24 som var talet.

Eg og Helene stod upp so tidleg me klarte (10-ish), av di me skulle vera på ein kinesisk klinikk 11.30. Det hadde vore ein kupong på groupon eit par veker fyrr, og eg kjøpte ein til Helene for moro skuld. Til slik adventspresangkalendergåve. Eg er jo ganske lite glad i dei der greiene, og protesterer sjølvsagt kvart år, men so skaffar eg noko då, for at Helene skal verta glad.

So me åt frukost (som me aldri plar gjera, so det var veldig fint) og gjekk ut i det alt for kalde veret. Me skulle taka buss, men ingen av oss hadde sjekka skikkeleg korleis me tok buss dit. Det viste seg å ikkje vera so enkelt, so me berre gjekk heile vegen. Godt hjelpa av kartet og GPS-en i telefonen min; det er verkeleg hendig viss nokon ikkje hev prøvd det sjølv.

Vel framme i ein bustadblokk ein halvtimes gåtur frå staden vår (andre sida av Store Lungegårdsvatnet) fann me denne klinikken. Det var sære greier, ein bustad som var gjort om. Var lite og litt sært. Menmen, Helene var fyrst. Ho fekk stukke ein haug nåler i seg (akupunktur), og etterpå tok dama å varma opp lufta inni nokre koppar og plasserte dei på ryggen hennar.

(her byrja eg å søkja etter bilete av det, og vart heilt satt ut, so no, omtrent ei veke seinare, fortset eg…)

Det som skjer då er at huden vert sugd opp i koppen, og det heile ser ganske groteskt ut (jadå, skal spara dykk for bilete). Eg fekk same opplegget sjølv om eg ikkje spurte om det, so me var båe tvo raude og vonde på ryggen etterpå.

Gåva mi; eit kjend syn

Vel heime fekk eg pakka mi:

Ein fruktdrikkmiksar!

I innlegget «Elendig produktdesign på fruktdrikkmiksarar» hadde eg nett klart å øydelagd min andre fruktdrikkmiksar av nett den typen; og var forståeleg nok sint, frustrert og alt det som verre er. Men eg vart veldig glad av denne nye, Helene hev rett i at eg hev prata ganske mykje um fruktdrikkmiksarar etter eg klarte å øydeleggja den andre. Det er nesten tvo år sidan eg hev hatt ei slik maskin no.

Den Helene skaffa ser òg ut til å vera kraftigare enn dei to andre eg hadde fyrr. Dessutan so veit eg jo no at eg ikkje må:

  1. Vaska han i varmt vatn etter me hev hatt noko kaldt i.
  2. Setja han uppå kjøleskåp.

Herlege Helene hadde sjølvsagt kjøpt inn allslags forskjelleg frosen frukt òg, slik at me den dagen laga fleire liter med herlege fruktdrikkar. Me hev drikke minst eitt glas dagen etter det. Vel, ikkje no, iom. at me båe tvo er i Oslo nett no (på PING ;-) ) – men når me hev vore heime i Bergen.

Sushi

So reiste me på ein sushiplass i Bergen, me tok den som hadde best veggisutval. Interessant nok so spurte eg kelneren litt ut um veggistilbodet, av di dei hadde berre 2 forskjellege val, og han sa sjølvsagt at dei kunne laga til meir. Det sa eg til slutt berre «nei, elles takk» til og tinga heller dei tvo forskjellege dei hadde på menyen.

Men då eg fekk maten min, er eg heilt sikker på at dei hadde diska det opp 10x betre enn normalt. For her var asparges, avokado, squash og gulrot i nigirien som berre skulle ha avokado. Og makien hadde tempura-gulrot i(!! :D). Det var godt. Men dyrt som alltid. Me burde læra oss og laga slik veggissushi heime. Treng jo ikkje fersk fisk til det, so det burde vera ganske ustress.

Til slutt

Og alle var einige um at det hadde vore ein fin dag. :-)

Posted in Personleg | Tagged , , , , | 6 Comments